Fra VSME til VS – hva er poenget?

De fleste bedrifter har nå ingen plikt til å rapportere om bærekraft. Mange får likevel spørsmål fra kunder, banker og investorer som vil vite hvordan de jobber med dette temaet. Ofte kommer spørsmålene i ulike skjemaer, med ulike formater og ulike krav.

Dette var utgangspunktet for utviklingen av den frivillige rapporteringsstandarden VSME, for bedrifter som ikke omfattes av lovpålagt rapportering i henhold til CSRD. Målsetningen med denne var at ved å utarbeide én rapport, skulle den kunne tilfredsstille behovet til alle som etterspør bærekraftsinformasjon, og i tillegg at prosessen frem mot rapportering også skulle gi bedriftene et bedre grunnlag for egen styring og oppfølging av bærekraft i virksomheten.

Noen selskap har allerede rapportert ved bruk av standarden for 2025. I forlengelsen av Omnibus er VSME nå blitt erstattet av VS (Voluntary Standard). Det er lett å tenke at dette kun handler om et nytt navn, men det innebærer mer enn det.

EU-kommisjonen vedtok den nye VS-standarden i september, og standarden har fått en mer formell posisjon i forhold til CSRD-regelverket. Den setter blant annet grensen for hvilke bærekraftsopplysninger store, rapporteringspliktige selskaper som hovedregel kan kreve fra leverandører og andre i verdikjeden med inntil 1 000 ansatte, som er det EU kaller en «Value Chain Cap». Poenget er å beskytte mindre virksomheter mot mer omfattende informasjonskrav, dersom man har fulgt denne rapporteringsstandarden. Selve rapporteringen er fortsatt frivillig.

Spørsmålet er naturligvis i hvilken grad dette vil gjøre en forskjell i praksis. EFRAG, som utarbeider standardene, har nylig publisert en rapport som samler synspunkter fra ulike aktører i forhold til denne overgangen. Basert på konklusjonene fra denne er grunn til optimisme, men det finnes også noen tydelige forbehold.

Slik vi leser konklusjonene er det særlig tre ting vi ønsker å dra frem:

a)    Man må se en tydelig kobling til at rapportering lønner seg. Noen av gevinstene vil da være bedre tilgang til finansiering, styrket konkurransekraft og bedre risikostyring. Men verdien ligger ikke i selve rapporten, men i hva bedriften gjør med den informasjonen og innsikten som rapporten gir.

b)    Én rapport må kunne brukes av mange. VS må erstatte dagens spørreskjemaer og dobbeltarbeid forbundet med å svare ut ulike krav fra forskjellige interessenter. Det forutsetter at banker, kunder og andre som etterspør informasjon, faktisk aksepterer standarden som felles utgangspunkt. Det er foreløpig ikke gitt at dette vil skje.

c)    Det må ikke være for komplisert og tidkrevende å rapportere. Små og mellomstore bedrifter har begrenset kapasitet. Hvis VS bare blir enda et skjema som fylles ut, uten at det bidrar med ønskede gevinster, er vi like langt.

Målet med VS-standarden er å gi bedriftene en enkel og ryddig måte å få oversikt over egen påvirkning, risiko og muligheter, samtidig som man svarer ut eksterne behov for informasjon. Men den største muligheten mener vi ligger i hvordan man velger å bruke rapporten til å jobbe med bærekraft og ESG temaene i praksis. Det handler ikke bare om å vite hvor bærekraftig selskapet er, men i enda større grad om hvordan vesentlige bærekraftstema påvirker selskapets tilgang på kapital, lønnsomhet, risiko og evnen til langsiktig verdiskapning.

Dette skjer først når kunnskapene og innsikten fra rapporten anvendes i konkrete beslutninger bl.a. i forhold til hva man investerer i, hvilke produkter og tjenester man utvikler, hvilke markeder bedriften opererer i og hvilke leverandører man benytter.

Slik vi ser det måles ikke suksessen av den frivillige rapporteringsstandarden basert på hvor mange som velger å bruke den, men at flest mulig får nytte av informasjonen til å gjøre gode beslutninger som bidra til et mer lønnsomt og bærekraftig næringsliv.

17.11.206

(+47) 22 83 82 83
post@beliefgroup.com

Ta kontakt

Besøk

Nedre Slottsgate 5
0157 Oslo, Norway

Kontakt oss

La oss jobbe sammen!