Omnibus: Byråkratisk tilbakeskritt eller strategisk mulighet?

EU har lansert sitt Omnibus-forslag- en betydelig forenkling og utsettelse av rapporteringskravene i CSRD og relaterte bærekraftsdirektiver. Reaksjonene har ikke latt vente på seg: Noen jubler over mindre papirarbeid, mens andre frykter at dette svekker Europas bærekraftsambisjoner. Har selskapet eller konsernet ditt mindre enn 1.000 ansatte kan du om forslaget blir vedtatt droppe alt som heter bærekraftsrapportering.

Vår vurdering er at det ikke er sterke nok krefter til å stoppe dette fra å bli gjennomført. Sannsynligvis kommer forslagene til å bli vedtatt raskt, særlig med tanke på slik verden ser ut for tiden. Mandag denne uken var det debatt i EU Parlamentet med 720 innvalgte representanter. Corporatedisclosures.org som vi kjenner som en pålitelig kilde, skriver at EU ryktene sier at «stop-the-clock» forslaget kan bli vedtatt allerede i løpet av april i år. Det innebærer å utsette all rapportering for de som ikke er i gang enda: med en utsettelse på 2 år.

Det er ingen tvil om at ESRS ble for omfattende og krevende å sette seg inn i. Kompleksiteten i standarden kan ha ødelagt et viktig politisk grep for å få fart på omstillingen. Med en utsettelse på 2 år får EFRAG og EU tid til å lage en mer hensiktsmessig standard. Med dette bakteppet, hva bør selskapene som for 14 dager siden var sikre på at de skulle rapportere for 2025 nå gjøre?

Dette gir selskapene en meget god mulighet til å få fart på bærekraftsarbeidet på de områdene hvor man faktisk kan gjøre en betydelig forskjell. I stedet for å vente på reviderte regler og krysse fingrene for at ESG-bølgen ikke kommer for hardt tilbake, bør bedrifter bruke det momentet som er skapt på å refokusere bærekraftsarbeidet. De planlagte ressursene som skulle brukes til compliance og rapportering kan omdisponeres – bort fra skjemaer og over til strategiske tiltak som gir konkurransefortrinn – mange har allerede gjennomført en dobbel vesentlighetsvurdering, noe som har bidratt til å bygge en felles forståelse og en modning av hva som er strategiske bærekraftstema for selskapet.

Start med å gjøre en overordnet kost/nytte vurdering av å fortsette arbeidet. Blir konklusjonen at det er lønnsomt å fortsette med bærekraftsarbeidet, (som vår hypotese tilsier) anbefaler vi at man går gjennom vesentlighetsvurderingen med et nytt blikk, med fokus på de strategiske temaene for det videre arbeidet. Her kan man gjerne være spissere i vurderingene enn hva som var tilfellet tidligere. Basert på de strategiske temaene, anbefaler vi at det utarbeides en omstillingsplan med tydelige mål og tiltak. Tiltakene kan da prioriteres basert på en balansert vurdering av effekt både på topplinje, bunnlinje og bærekraft.

Noen eksempler på dette kan være :

• Effektivisering av verdikjeden – reduser både kostnader og CO₂ utslipp
• Utvikle sirkulære produkter – reduser avhengighet av råvarer og styrk marginene
• Vinne bærekraftskritiske anbud – leverandørkrav vil fortsatt øke
• Transparens vinner kunder – både B2C og B2B

Dette handler om perspektiv. Å rapportere er ikke et mål i seg selv – det er en redegjørelse av hva man faktisk har oppnådd. Nå har man en gyllen anledning til å gjøre mer før man eventuelt må rapportere.

Så spørsmålet er: Bruker du Omnibus som en unnskyldning for å senke farten – eller som en mulighet til å øke tempoet i den grønne omstillingen?